(Bildekilde) |
Vi ble vel alle på et tidspunkt, enten ungdomsskolen eller på videregående, introdusert for Henrik Ibsen. Jeg ble introdusert for Henrik Ibsen gjennom en visning av filmen Et dukkehjem som læreren satt på til oss. Vi var glad til, for vi slapp vanlig skoletime, men Gud hvor den var kjedelig for en skoleklasse i begynnelsen av tenårene. Jeg var ikke klar for Ibsen på den tiden, og jeg var ihvertfall ikke klar for filmatiseringen av den. Jeg visste ikke en gang at Knut Risan (som spiller Torvald Helmer i Et dukkehjem) var samme fyren som hadde stemmen i Tre nøtter til Askepott, noe som kunne ha gjort filmen litt gøyere (hør for dere at han roper ut "lerkefuglen" på samme måte som han roper ut "Aaaaaskepooott"!). Etter jeg begynte å studere litteratur på universitet ble jeg på nytt introdusert for Ibsen. Denne gangen gjennom Gengangere, Peer Gynt og nå Vildanden. Jeg må si jeg liker Ibsen mye bedre nå som jeg er gammel nok til å forstå stykkene hans. Det har veldig mye å si om du har forståelse for konteksten stykket kom ut i for å kunne skjønne hvordan disse stykkene kunne sjokkere på sin samtid. Jeg likte Vildanden veldig godt, og koste meg med å lese det. Jeg syntes egentlig at dette stykket kunne vært mer passende å introdusere uvitende tenåringer for, for dette stykket vil ikke skremme de vekk fra Ibsen for fremtiden, da det er litt mer forståelig. Men det er da bare min mening. Jeg har jo faktisk ikke kompetanse til å bestemme skolepensum på ungdomsskolen.
Dette er en novelle som vi har på pensum dette semesteret i et kurs jeg tar som heter "Litteratur og kjærlighet". Den handler om en mann som leier en kvinne til å bli med han noen dager ved sjøen kun for å ha sex med henne. Det viser seg at denne mannen har dødens sykdom - det at han ikke kan elske. Som en pensumtekst er det mange tolkningmuligheter med utgangspunkt i psykoanalysen og kjønnsteori, men som ren underholdning ville jeg ikke plukket opp akkurat denne novellen.
Denne boken fikk jeg i gave av en venninne, og det var akkurat det jeg trengte for å få leselysten litt opp igjen - en krim med haugevis av konspirasjonsteorier. Og som venninnen min sa til meg: "Who doesn't love a good conspiracy?" (hun er ikke engelsk altså, men det bare hørtes kulere ut på engelsk... ). For en litteraturstudent må jo en krim med utgangspunkt i Shakespeare og hans stykker være midt i blinken, og jeg synes det var det. Boken handler om tidligere Shakespeareforsker, nå regissør, Kate Stanley. Når hennes tidligere mentor Roz blir drept inne på the Globe, og teateret blir satt fyr på samme dag, blir Kate sendt ut på en reise for å finne ut hva som skjer. Rett før hun døde ga Roz henne en liten pakke med instruksjon om at hun ikke må åpne den med mindre hun er villig til å følge sporene den gir henne. Roz' død endrer alt for Kate, og hun tar på seg oppdraget. Men søken hennes blir ikke uproblematisk da Roz' morder og politiet er ute etter å ta henne. Og det hun oppdager under sin søken gir flere spørsmål enn svar - var ikke Shakespeare den mannen vi alle trodde han var? La konspirasjonsteoriene slippe løs!
Jeg kan også nevne at jeg leste halve Tess of the D'Urbevilles av Thomas Hardy. Vi hadde forelesning om den for et par uker siden, men siden jeg ikke fikk lest den ferdig til forelesningen, og siden jeg der fikk noen saftige spoilere (det er jo uunngåelig, selvfølgelig), så mistet jeg litt piffen. Får håpe lysten kommer tilbake snart, forhåpentligvis før eksamen.
mvh
S
P.S.: Jeg må bare understreke hvor godt det er å ha konto på Goodreads når en skal skrive slike oppsummeringer. Der har man jo full oversikt over alt man har lest og når man leste det! Småting som gjør (blogg)hverdagen lettere :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar