Anna and the French Kiss

Etter å ha lest mange fantasy bøker i år, og da gjerne serier eller trilogier, så trengte jeg en enkeltstående bok der handlingen er satt i den virkelige verden. Etter å ha hørt mye om denne boken falt valget på "Anna and the French Kiss" av Stephanie Perkins. Og jeg har ikke angret på det!

Dette er den søteste boken jeg har lest på lenge. Men jeg må advare: det kan hende du får en trang til å dra til Paris etter å ha lest den, for byen er beskrevet så tiltalende i denne boken at det er umulig å ikke bli sjarmert.

Boken handler om amerikanske Anna Oliphant som mot sin vilje blir sendt på kostskole i Frankrike det siste året hennes på High School. Faren hennes, en kjent forfatter av noe som ligner mistenkelig på Nicholas Sparks-aktige romaner, finner ut at han skal sende henne på skole i Frankrike for å utvide horisonten hennes, og Anna er ikke veldig fornøyd med å måtte forlate venner og familie i Atlanta, Georgia, USA. Men når hun først kommer til Paris møter hun Meredith, som straks tar henne inn i vennegjengen sin, der Anna blant annet møter den kjekke og omgjengelige Étienne St.Clair. Anna og Étienne blir snart bestevenner, og andre følelser begynner også å utvikle seg. Det eneste problemet er at han allerede har kjæreste.

Dette er en feel-good-bok uten like, og jeg storkoste meg gjennom hele boken. Den er behagelig å lese uten noen særlige kleine scener som vanligvis får meg til å legge fra meg en bok for noen dager. Karakterene er troverdige og man kan kjenne seg igjen i deres tanker og hverdag. Det var en god flyt i historien, og en veldig avslappende leseropplevelse, og akkurat det jeg trengte i en travel jobbhverdag i sommerferien. Det eneste er at jeg kanskje må bestille meg flybillett til Paris... Og finne meg en Étienne St.Clair.

mvh
S

Når en trio blir til fem

Jeg er en av mange som har lest trilogien The Selection av Kiera Cass og funnet den svært engasjerende og underholdende. Jeg likte avslutningen på historien, og var i det hele tatt veldig fornøyd med trilogien som helhet. Jeg har skrevet om de forskjellige bøkene i The Selection tidligere på bloggen, så hvis du ikke vet hva de går utpå, så kan jeg anbefale og lese om det her.
Da det plutselig kom ut en fjerde bok i mai, så ble jeg litt forundret. Var da ikke historien avsluttet, og det på en veldig tilfredsstillende måte? Men selvfølgelig, som den svorne fan av The Selection så måtte jeg jo gå til anskaffelse av denne boken også. Og denne boken er da altså The Heir.

The Heir kan beskrives som en epilog til The Selection trilogien, da vi her følger barna til karakterene i The Selection. Hovedpersonen er prinsesse Eadlyn som er tronarving til kongeriket Illéa. Det er nå hennes tur til å ha sin egen Selection, der hun skal velge seg en ektemann til å styre riket med henne, og hun er selvfølgelig alt annet enn positivt innstilt til dette. Men nok en gang er kongeriket under press og de kongelige må ta handling for å holde motet og populariteten sin oppe blant folket. Og en måte å gjøre dette på er å holde et Selection. Etter en hel bok der ingenting stort skjer, og Eadlyn stort sett går rundt og er sur, avslutter boken med en cliff hanger som viser tydelig at det skal komme en bok til.

Eadlyn er som sagt mest irriterende i denne boken, og jeg greier ikke å skape noen som helst tilknytting til henne. Men dette er også det som gjør denne boken så bra. Kiera Cass har greid å vekke den type følelser i oss lesere som de fleste karakterene rundt Eadlyn i boken også har, og på den måten reflekterer det hennes potensielle utvikling som vi merker så vidt i slutten av denne boken, og som jeg har mine mistanker om at vi får sett mye mer til i neste bok. Det at boken er fortalt fra Eadlyn sin synsvinkel, og at vi som lesere har et innblikk i hennes tanker, gjør at vi gjennom hennes tankesett gjør oss opp en mening om henne som ikke er noe særlig positiv. Men at vi da kan reagere på henne som karakter på samme måte som folk som faktisk møter henne i boken gjør, syntes jeg er en interessant måte å fremstille protagonisten på. Jeg gleder meg til neste bok, men syntes i utgangspunktet at The Selection skulle fått lov til å være en trilogi uavhengig av denne og den neste boken.