Når en trio blir til fem

Jeg er en av mange som har lest trilogien The Selection av Kiera Cass og funnet den svært engasjerende og underholdende. Jeg likte avslutningen på historien, og var i det hele tatt veldig fornøyd med trilogien som helhet. Jeg har skrevet om de forskjellige bøkene i The Selection tidligere på bloggen, så hvis du ikke vet hva de går utpå, så kan jeg anbefale og lese om det her.
Da det plutselig kom ut en fjerde bok i mai, så ble jeg litt forundret. Var da ikke historien avsluttet, og det på en veldig tilfredsstillende måte? Men selvfølgelig, som den svorne fan av The Selection så måtte jeg jo gå til anskaffelse av denne boken også. Og denne boken er da altså The Heir.

The Heir kan beskrives som en epilog til The Selection trilogien, da vi her følger barna til karakterene i The Selection. Hovedpersonen er prinsesse Eadlyn som er tronarving til kongeriket Illéa. Det er nå hennes tur til å ha sin egen Selection, der hun skal velge seg en ektemann til å styre riket med henne, og hun er selvfølgelig alt annet enn positivt innstilt til dette. Men nok en gang er kongeriket under press og de kongelige må ta handling for å holde motet og populariteten sin oppe blant folket. Og en måte å gjøre dette på er å holde et Selection. Etter en hel bok der ingenting stort skjer, og Eadlyn stort sett går rundt og er sur, avslutter boken med en cliff hanger som viser tydelig at det skal komme en bok til.

Eadlyn er som sagt mest irriterende i denne boken, og jeg greier ikke å skape noen som helst tilknytting til henne. Men dette er også det som gjør denne boken så bra. Kiera Cass har greid å vekke den type følelser i oss lesere som de fleste karakterene rundt Eadlyn i boken også har, og på den måten reflekterer det hennes potensielle utvikling som vi merker så vidt i slutten av denne boken, og som jeg har mine mistanker om at vi får sett mye mer til i neste bok. Det at boken er fortalt fra Eadlyn sin synsvinkel, og at vi som lesere har et innblikk i hennes tanker, gjør at vi gjennom hennes tankesett gjør oss opp en mening om henne som ikke er noe særlig positiv. Men at vi da kan reagere på henne som karakter på samme måte som folk som faktisk møter henne i boken gjør, syntes jeg er en interessant måte å fremstille protagonisten på. Jeg gleder meg til neste bok, men syntes i utgangspunktet at The Selection skulle fått lov til å være en trilogi uavhengig av denne og den neste boken.