Barnebøker - kun for de små?

Navnet denne bloggen har kanskje fått noen til å lure.
Brev fra Cair Paravel? Hva skjer med navnet? Er det en by i Game of Thrones?

Nei, mine damer og herrer. Lenge før det var "Game of Thrones" så var det en magisk verden som het...... Narnia.
Ok - langt hopp fra "Game of Thrones" til Narnia, jeg vet. Men da jeg var ung var jul og påske helt spesiell, for under morgenbarne-tv (også kjent som "Julemorgen" og "Påskemorgen") sendte de en helt fantastisk serie fra BBC som het The Chronicles of Narnia. For en ung sjel som meg selv var dette eventyr uten like. Å forsvinne inn i et garderobeskap og dukke opp i en ny verden, å møte utfordringer i form av hekser og onde vesener. En verden hvor dyr snakket, og vann og trær levde sine egne liv og hvor barn fikk våpen som pil og bue og sverd og skulle utkjempe krig mot de onde maktene. Magi uten like!
Ung og uvitende som jeg var tok det meg en del år å skjønne at det faktisk fantes bøker bak disse fantastiske eventyrene.

En liten innrømmelse: jeg var allerede tenåring før jeg greide å få fatt i bøkene og lese dem.
Julen 2005 lå det en innbundet utgave av "Legenden om Narnia " av C.S. Lewis under juletreet.

                                                      (Bildet er lånt fra denne nettsiden)

Denne versjonen inneholder alle sju bøkene som inngår i "Legenden om Narnia"-serien. Og jeg leste alle sju på rappen.

Siden den gang har jeg nytt godt av C.S. Lewis sitt univers, både med de nye filmatiseringene av bøkene og ved å lese favorittbøkene om igjen. For blir man egentlig noensinne for gammel til slike eventyr?

Ja, vil noen si.
Begrunnelse 1: språket og handlingen er tilpasset barn, og kan komme frem som litt vel pedagogisk for eldre lesere.
Begrunnelse 2: noen vil si at C.S. Lewis' promotering av de kristne verdier er litt vel fremtredende i disse bøkene, og man legger merke til dem i større grad i voksen alder mens man som barn ikke ville ha tatt notis av det.

Nei, vil noen si.
Kontrabegrunnelse 1: selv om språket er lettlest, og selv om handlingssynspunktet er tilrettelagt for barn, så er fortsatt historien spennende og fantasistimulerende. Å kunne rømme hverdagen til fordel for et eventyr er noe som er fristende uansett alder.
Kontrabegrunnelse 2: promotering av kristne verdier? Jeg skylder på intertekstualiteten. Vi har (naturlig nok) et større litteraturspekter som voksen enn som barn, og legger derfor inn mer i fortellingen enn det som er strengt nødvendig. Ja, jeg vet at det er mange kilder som tilsier at det skal leses inn i en kristen setting, men av og til kan problemet løses ved å lese en bok med et barns naturlige naivitet. La eventyr være eventyr! Moralen i historien er jo at det gode seirer over det onde, og den moralen må vel alle kunne skrive under på, uansett religion? Hvis ikke, er det flere fortellingen enn Narnia som krever den definisjonen.

Men ja, navnet på bloggen, "Brev fra Cair Paravel". Cair Paravel er den fiktive hovedstaden i Narnia. Hvem ville vel ikke besøke et litterært fantasiland, om det så er Narnia, Panem (da gjerne The Capitol, ikke distriktene...), Hogwarts, Middle-earth eller Wonderland, for så å skrive hjem om det?
Jeg kunne godt tenk meg det. Så hvorfor akkurat Cair Paravel?
Vel, skal jeg være helt ærlig, så ser og høres det estetisk mye finere ut for min del...
Hey! Man skal da av og til få dømme utifra utseende ;-)

mvh
S


Min utgaver:
Lewis, C.S. (2005), Legenden om Narnia, Gyldendal Norsk Forlag - Gyldendal Barn & Ungdom 2005, 3.opplag