Red Queen

Jeg må helt ærlig innrømme at det var coveret på denne boken som først fanget min interesse. Jeg vet at en ikke skal dømme en bok etter utseende, men denne forsiden var bare så estetisk tilfredsstillende uten at jeg helt kan forklare hvorfor, siden den jo er litt morbid.

Handlingen derimot. Hva skal man si? Den spinner vel videre på alle de dystopiske romanseriene som er i omløp nå etter at bøker som Hunger Games og Divergent banet vei. Denne boken er satt i en verden der samfunnet er delt mellom to folkeslag: de med rødt blod og de med sølvblod. De som har sølvblod har noen magiske evner som gjør dem istand til å kontrollere forskjellige ting, for eksempel vann, jord, ild, metall, tanker og lignende. På grunn av dette er de overhodene i samfunnet, og de med rødt blod, som ikke har noen evner, blir da undertrykt av eliten med sølvblod. Dette må tilslutt ende med opprør fra de røde sin side.

Bokens hovedperson er Mare Barrow, en helt ordinær jente på 17, med rødt blod i årene. Hun har ingen spesielle egenskaper noe som gjør at hun bare går rundt og venter på dagen hun fyller 18 og skal bli sendt i krigen slik som hennes eldre brødre. Men etter noen uforutsette hendelser havner hun plutselig blant de øverste i sølv-samfunnet, nemlig hos kongefamilien. Dratt mellom to prinser, finner hun ut ting om seg selv som hun ikke visste. Og kanskje det viser seg at hun ikke er så ordinær som hun først trodde hun var?

Jeg vil si at denne boken er en god blanding mellom Divergent og The Selection. Den ble litt for forutsigbar for min del, da jeg fort kunne gjette meg til tvistene som kom underveis. Men når det er sagt, så var det en bok jeg slukte ganske fort. Det er den første i en serie, og det er foreløpig ventet i hvert fall fire bøker i serien (ifølge Goodreads). Nummer to, Glass Sword, blir publisert i februar neste år. Jeg har lyst til å lese videre på serien, men det plager meg ikke at det er en stund til neste bok kommer ut, så det vil vel si at denne boken ble litt over midt på treet for min del.